Ofte stilte spørsmål om studiet
Dette er en side vi forsøker besvare på noen ofte stilte spørsmål om studiet og skolen (UiT og UTSA).
OBS! Siden drives på frivillig basis av studenter, og det er dermed ingen garanti for at all informasjonen er oppdatert, selv om vi tilstreber det. Er det noe du er usikker på, kontakt gjerne UiT, UTSA, eller oss direkte på mail.
1. Er det vanskelig å komme inn?
Både og! Per nå tas det kun inn 12 studenter hvert halvår, så dette gjør at det er litt kamp om de få plassene. UiT gjennomfører derfor en grundig seleksjon, med hensikt om å velge ut de kandidatene som har forutsetning for å bli gode piloter.
Det er absolutt mulig å komme inn på studiet! Jobber man hardt og er motivert, er det absolutt mulig å gjøre et veldig godt inntrykk på seleksjonen.
2. Jeg vil bli pilot. Hvilke fag bør jeg ta på videregående?
For å søke til bachelor i luftfartsfag er det gitte opptakskrav man må oppfylle. For den nyligste informasjonen om dette, sjekk ut UiT sine hjemmesider.
I skrivende stund er opptakskravene generell studiekompetanse, matematikk R1 (S1+S2) og fysikk 1. Det er ingen eksisterende poenggrense for studiet, da opptak bestemmes av en samlet vurdering av karakterpoeng og seleksjonsresultat.
3. Hva består opptaket av?
Opptaksprøvene består av tre deler og er omtrent satt opp slik:
-
Del 1: Preliminære datatester på nett (tester generell teoriforståelse, intelligens, matematikk og engelsk)
-
Del 2: Videre tester i Tromsø (består av trinn A og B)
-
Trinn A: Databaserte tester. Tester informasjonsprosessering, spatiale evner og psykomotoriske ferdigheter. Både gjennomsnitt score og enkelttester vurderes.
-
Trinn B: Intervju med en flyger og en med psykologifaglig kompetanse. Kartlegger områder som motivasjon, arbeidsvaner, selvstendighet og evne til å takle stress.
-
-
Del 3: Flymedisinsk test
-
De best rangerte etter del 2 må gjennomgå flymedisinske tester, og kvalifisere til Legeattest klasse 1 for trafikkflygere. Her stilles krav til syn, hørsel, fargesans, hjerte- og kretsløp, samt psykisk helse.
-
Etter alle testene vil de 12 personene med høyest totalscore få tilbud om studieplass.
Du finner også mer informasjon om seleksjonen hos opptak og seleksjon.
4. Hvor stor sjans er det for jobb etter utdanningen?
Det er et litt vanskelig spørsmål å besvare, da det spørs veldig på tidspunktet man er ferdig. Flybransjen er varierende, og etterspørselen går litt opp og ned. Akkurat nå vil nok mange i bransjen være enige om at det er relativt høy etterspørsel etter piloter.
Etter endt utdanning er det mange veier å gå. Noen får tilbud om jobb rett inn i et selskap, som SAS, Norwegian, Widerøe, Ryanair og Norse. Andre tar instruktør-rating og begynner å jobbe i flyskole eller i lokale flyklubber. Det er mange veier å gå. Fordelen med å gå et bachelor-studie også er at man kan vise til noe mer enn kun flyoperativ erfaring. Endt bachelor kvalifiserer deg også til å søke videre utdanning med en master i luftfartsfag. Dette studiet regnes som et deltidsstudie og er passende til å ta ved siden av jobb.
5. Hvor mange flytimer får man etter endt utdannelse?
Dette tallet varierer litt basert på hvordan treningsopplegget ser ut akkurat når man går på studiet. Det eneste som er sikkert er at man oppfyller timekravet til alle sertifikater man tar ut.
Per dags dato har man etter endt utdannelse ca. 230 flytimer. Av disse er ca. 70t i simulator og 20t på multi-engine fly.
6. Jeg kom ikke inn sist gang. Kan jeg søke igjen?
Absolutt! Datatestene har en gyldighetstid på 15 måneder, så det er ikke mulig å ta testene på nytt i løpet av denne perioden. Det betyr at hvis du stryker på noen av testene så får du ikke ta testene på nytt før etter gyldighetstiden er over. Består du testene, men kommer på venteliste, så må du bare ta intervjuet igjen om du søker på nytt i gyldighetstiden. Testresultatene dine fra fase I og II fra sist gang er da de som teller.
7. Hvilke sertifikater har man etter endt utdannelse?
Du får Commercial Pilot License (CPL) med rettigheter til å fly Single Engine og Multi Engine, samt Instrument Rating (IR). Du får også ATPL-teorien, som gir frozen ATPL. Det vil si at man har bestått alle de teoretiske eksamenene som kreves for å senere ta Airline Transport Pilot License (ATPL). Etter endt utdannelse har du grunnutdanningen for en pilot.
For å jobbe som pilot på fly som veier mer enn 5700kg, så må i tillegg til CPL også ha en såkalt typeutsjekk (type rating) på den flytypen man skal fly. Noen flyselskaper organiserer egne slike kurs for alle nye piloter, mens i andre selskaper er det vanlig at piloten ordner dette på egenhånd. Prisen på en typeutsjekk varierer ut fra flytype og hvilket selskap man eventuelt tar den gjennom.
Når man har fått noen års erfaring som kommersiell pilot, så får man muligheten til å ta ut ATPL (fra frozen ATPL) og dermed kunne jobbe som kaptein på ruteflygninger.
8. Hva vil det si å ha en bachelor, hva skriver man om?
For å få en bachelorgrad kreves det 180 studiepoeng (tilsvarer normalt tre års studie). Dette er noe som gjelder ved alle bachelorstudier i Norge.
Når man har en bachelorgrad i luftfartsfag så betyr det i praksis at man har flere bein å stå på enn hvis man bare hadde hatt flysertifikatene. Bacheloren gir teoretisk kunnskap som også kan brukes i administrative stillinger innenfor luftfart, såvel som bak spakene. Selskaper innenfor norsk luftfart (Norwegian, SAS og Widerøe) har selv vært med å utforme hvilke akademiske fag som inkluderes i dette studiet.
Når det gjelder tema for oppgaven er det ganske frie tøyler innenfor tema luftfart. Noen skriver f.eks. om effekten av ergonomisk utforming av cockpit på stress, mens andre skriver om flyplass- og rullebane-design. Det er mange muligheter!
Kontakt oss
Send oss gjerne en forespørsel på mail eller kontakt oss på sosiale medier!